Bærekraftsrapportering på 1-2-3
Bærekraftsrapportering er blitt et «hot topic». Bare i løpet av de siste tolv månedene er antallet Google-søk på emnet steget 129 prosent, noe som trolig vil fortsette med EUs intensivering av taksonomien (i forbindelse med utfasing av russisk olje og gass).
Men, hva er egentlig bærekraftsrapportering (eller klimaregnskap)? 🤔
I denne artikkelen forteller vi alt du trenger å vite om bærtekraftsrapportering: Krav, fremgangsmåte, og de viktigste fordelene.
Hva er bærekraftsrapportering?
Bærekraftsrapportering er en form for ikke-finansiell rapportering hvor bedrifter presenterer deres bærekraftsmål og tilknyttede aktiviteter. De inkluderer ofte tidligere resultater og en presentasjon av virksomhetens interessenter (kunder, ansatte o.l).
Med stadig strengere krav fra myndigheter og interessenter, har ikke-finansiell rapportering gått fra å være en ren kommunikasjonsøvelse til en viktig del av bedrifters selskapsinformasjon. Flere fond og investorer satser utelukkende på «grønne» investeringer, samtidig som myndighetene stadig lager nye incentiver for å jobbe mer bærekraftig.
EUs taksonomi er et eksempel på et slikt initiativ. Dette er et rammeverk for bærekraftig finans, med tiltak fordelt inn i tre deler:
- Rapporteringskrav: Bedrifter innen bank og finans, samt større virksomheter, skal rapportere hvilken del av deres inntekter som kommer fra bærekraftige aktiviteter.
- Regler: Bærekraft skal bli en del av bankenes regelverk. Kravene vil tilta over tid.
- Klassifisering av bærekraft: EU vil innføre et system som forteller hvilke bedriftsaktiviteter som regnes som bærekraftige og ikke. Dette vil senere brukes til å utforme nye regler.
Derfor bør små og mellomstore bedrifter jobbe med bærekraft
Små og mellomstore bedrifter (SMB) spiller en viktig rolle i norsk økonomi. Her skapes nær halvparten av landets verdier og 47 prosent av arbeidsplassene i privat sektor.
Som en betydelig bidragsyter i økonomien, ofte i form av underleverandører til større virksomheter, vil deler av SMB-markedet treffes av EUs Taksonomi.
Konsekvensen er at underleverandører til større virksomheter må produsere bærekraftsdata de ikke har jobbet med tidligere.
Disse dataene må du ha kontroll på
For at bedriften din skal kunne holde seg relevant og fortsette som leverandør til større virksomheter, må den bedre kjennskapen til og håndteringen av:
- Utslipp
- Materialinnkjøp
- Avfall og energiforbruk
- Sosiale forhold
For større virksomheter (de med over 70 millioner kroner i omsetning) er dette en plikt, som igjen vil skjerpe kravene til underleverandørene – så det er bare å komme i gang!
Fordeler med bærekraftsrapportering
Når man snakker om fordelene av bærekraftsrapportering, er det fordelene ved å jobbe bærekraftig (ESG) man må se på. Dette er blant de viktigste fordelene ved bærekraftsrapportering:
- Konkurransefortrinn: Miljøkravene i offentlige anskaffelser blir stadig høyere. Bedrifter som er flinke til å dokumentere sitt miljøarbeid er dermed bedre kvalifisert til å delta i anbud. Det samme gjelder mot privat sektor. Dette underbygges av tall fra Miljøfyrtårn, som viser at 60 prosent av deres medlemmer opplever betydelig styrket konkurransekraft.
- Lavere kostnader: Ingen virksomheter er tjent med høyt sykefravær eller økte forsikringspremier. På sikt vil det lønne seg å jobbe bærekraftig.
- Omdømme og merkevare: Med god dokumentasjon for virksomhetens bærekraftarbeid, har du et dokument som du kran bruke til å styrke merkevaren. Det vil bli enklere å finne arbeidskraft, samtidig som du kan oppleve at flere vil handle med deg. Tall fra Bergens Næringsråd viser faktisk at 93 prosent av norske studenter ville mislik å jobbe et sted som ikke tar sitt samfunnsansvar på alvor. Dermed er det en betydelig risiko å ikke ta bærekraft på alvor.
Hvordan lage en bærekraftsrapport?
Sammen med nordiske partnere har bransjeorganisasjonen Regnskap Norge utarbeidet en nordisk standard for bærekraftsrapportering for SMB-markedet.
Dette er en bærekraftsstandard som er mindre kompleks enn andre standarder, men som likevel tar for seg det viktigste i en bærekraftsrapport: Økonomisk, sosial og klimarelatert påvirkning på samfunnet.
Standarden oppfordrer bedrifter til å analysere risikofaktorer og muligheter, med hensyn til drift, markedsføring, strategi og finansiering – slik at bedriften og dets interessenter får fullt innsyn i bedriftens forståelse av egen virksomhet og planer for fremtiden.
Bærekraftsrapportering krav
Nordic Sustainability Reporting Standard (NSRS) foreslår at bærekraftsrapporten utarbeides i tre deler av ulikt omfang. I den første delen skal virksomheten presentere sine bærekraftsmål, før man går nærmere inn på dagens situasjon, risiko og muligheter. Videre skal det presenteres en slagplan, før rapporten kommuniseres og evalueres.
Dette er kravene som stilles bærekraftsrapport i henhold til NSRSs bærekraftsstandard:
Del 1: Forpliktelse
Det er ikke noe poeng med å lage en bærekraftsrapport om man ikke har et mål om å bli bedre. Derfor bør den første seksjonen ta for seg virksomhetens overordnede klimamål, med en tidfesting for når målene skal bli nådd innen.
Del 2: Konsekvensutredning
Den mest omfattende seksjonen i bedriftens bærekraftsrapport bør diskutere hva virksomheten selger og dets ytre påvirkning. NSRS foreslår at du diskuterer virksomhetens ytre påvirkning og tilknyttet risiko/muligheter ved å ta for deg følgende temaer:
- Bedriftsprofil: Fortell om virksomheteten og hvilke varer/tjenester den selger til markedet. Navngi også selskapets 5 viktigste leverandører.
- Inkludering av interessenter: Pek ut virksomhetens interne og eksterne nøkkelinteressenter. Eksempler er kunder, ansatte, leverandører, investorer, partnere og myndigheter.
- Klimaeffekter: Kalkuler virksomhetens klimaeffekter fra (1) Materialer, (2) Avfall, (3) Energiforbruk, (4) Klimagassutslipp, samt (5) redegjør for sosiale og økonomiske forhold i virksomheten. Siste punkt skal vise til tall som ansatte per kjønn, lønnsforskjeller, sykefravær, effektivisering, og likviditet.
- Risiko og muligheter: Økt prising av klimautslipp, endring av kundeadferd eller utvidede rapporteringsforpliktelser – mange risikofaktorer kan ha en betydelig effekt på selskapets finansielle resultater. Vurder relevansen, innvirkningen og selskapets selvoppfattede kunnskapsnivå til å håndtere disse (med flere) risikoene. Bruk også listen over sannsynlige scenerier til å vurdere mulighetsrommet. Vil for eksempel ditt produkt bli mer populært om energiprisene stiger ytterligere?
- Styringsprofil: Fortell hvem som er ansvarlig for klimaarbeidet i organisasjonen, og hvilke beslutningsveier og kontrollorganer dere har etablert.
For å regne ut klimagassutslipp fra dieselbilen, kan du regne med et utslipp på 2,9 kilo CO2-ekvivalentar per liter drivstoff brukt. Se flere måltall her.
Del 3: Konsekvensutredning
Utarbeid et sett med mål og gi leserne anledning til å stille spørsmål eller komme med tilbakemeldinger til rapporten og dets innhold. Standarden foreslår følgende oppsett:
- Ledelsens fremgangsmåte: Presenter mål og fremdriftsplan for målene med hensyn til temaene redegjort for i punktet om Klimaeffekter. Gi også en forklaring for hvordan bedriften forvalter temaene.
- Integrert rapportering: Hvis bedriften har ikke-finansielle opplysninger i de finansielle rapportene, bør de listes opp etter viktighet i denne seksjonen.
- Øvrig informasjon: Legg ved en erklæring fra daglig leder, samt annen relevant informasjon som kontaktdetaljer, rapporteringssyklus, og hvilke av FNs Bærekraftsmål dere jobber med.
Viktig: Kommuniser og evaluer
For at rapporten din skal ha en effekt, bør den deles med virksomhetens interessenter. Banken, investorer, kunder, forsikringsselskaper, beslutningstagere og andre ansatte er eksempler på interessenter som bør få tilgang til bærekraftsrapporten.
Det er også viktig at målene blir fulgt opp, med løpende oppfølging av eventuelle delmål. Slik sikrer du at dokumentets intensjon blir etterfulgt.
Slik bør du kommunisere bærekraft:
- Kartlegg hvilke aktiviteter de ulike interessentene ønsker at du skal jobbe med.
- Erkjenn virksomhetens svakheter og velg tiltakene som interessentene forventer at du skal jobbe med (og hvor du ser et potensial til forbedring).
- Bygg markedsføringen rundt bedriftens konkrete tiltak og mål, altså hva den faktisk gjør. Politikere, medier og ansatte vil følge opp eventuelle usannheter
- Få troverdighet med beviser. Hva har dere gjort hittil? Har dere noen sertifiseringer?
- Stå i posisjonen dere har valgt over tid. Ikke endre strategi fra kvartal til kvartal.
Flere banker (som DNB og Nordea) tilbyr spesielt gode vilkår til bedrifter med «investeringer med spesifikke miljømessige kvaliteter». Innovasjon Norge har også flere programmer for bedrifter som satser på grønn vekst og omstilling.
Ny forskning: Flere barrierer for bærekraft i SMB
Doktorgradstipendiat Anna Eitrem og førsteamanuensis Anita Meidell ved NHH, diskuterer i artikkelen Bærekraftsansvarlige i små og mellomstore bedrifter (f), barrierene for bærekraft blant små og mellomstore bedrifter i Norge.
Akademikerne trekker frem 3 hinder for bærekraft i SMB-markedet:
- Mangel på kunnskap og erfaring
- Manglende bevissthet om fordeler og ulemper
- Manglende tid og ressurser
Ettersom du allerede er på denne nettsiden, er det nærliggende å anta at den siste utfordringen (manglende ressurser), kanskje er den mest fremtredende for din bedrift. Da kan et godt tips være å effektivisere prosessen ved å bruke en bærekraftsstandard, som malen fra NSRS.
Tilskudd til klimatiltak i bedrifter
Bedrifter kan få tilskudd og støtte for å implementere klima- og energitiltak i sine virksomheter. Innovasjon Norge, Enova og din lokale kommune har flere tilskuddsordninger.
Blant tiltakene og aktivitetene du kan få støtte til er:
- Enova-midler: Enova støtter bedrifter som elektrifiserer maskinparken, installer fjernvarme og investerer i solcellepaneler. De støtter også en rekke andre prosjekter. Se full oversikt her.
- Forskning og utvikling: SkatteFunn-midler til å fremstille en ny produksjonsprosess eller er nytt og mer miljøvennlig produkt.
- EU-midler: Research and innovation for the European Green Deal er et prosjekt med 1 milliard euro i budsjettramme. Her kan bedrifter som utvikler innovative løsninger for å redusere klimautslipp søke om tilskudd.
Hvem må rapportere på bærekraft?
Det er i utgangspunktet kun større bedrifter som må rapportere på bærekraft.
I Regnskapsloven §3-3c Redegjørelse om samfunnsansvar, heter det at «Store foretak skal utarbeide en redegjørelse om samfunnsansvar som minst omhandler miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, likestilling og ikke-diskriminering, overholdelse av menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser.»
I tillegg skal bedrifter med over 20 ansatte redegjøre etter Likestillings- og diskrimineringsloven. Bedrifter med 70 millioner kroner i omsetning, 50 årsverk, og/eller 35 millioner kroner i balansesum, må også rapportere i henhold til Åpenhetsloven.
OGSÅ FOR SMÅ BEDRIFTER: Du hadde kanskje ikke regnet med at du skulle lage bærekraftsrapporter, men om du vil holde deg relevant, og sikre bedriften partnerskap og finansiering, må du nok det. Definer noen mål, synliggjør din strategi for å håndtere klimarisiko, og rapporter virksomhetens utvikling rutinemessig.
– Er du en versting, får du ikke hylleplass
Selv om de formelle kravene til ikke-finansiell rapportering (enda) ikke er særlig strenge, kan det være smart å starte datainnsamlingen.
Andreas Thorvardarson i Lofotpils merker allerede økt press på bærekraft fra kundene. Han forteller til NRK:
– Vi ser at det er en klar fordel å ha fokus på det (bærekraft, red. anm). Dagligvarekjedene har det som et parameter. Er du en versting, får du ikke hylleplass i butikkene.
Regjeringen har også satt ned et utvalg som skal se på hvordan rapportering skal skje i tråd med europeisk standard.
